Lemensiesta; eller hva kan vi lære av lemen?

Har du vært på fjelltur i år, har du ikke kunnet unngått dem. På en lang dagstur i Telemark i sommer talte vi 38 levende og 7 døde. Mange har hatt nærkontakt med langt flere.  A-magasinet 36/11 har en interessant artikkel med teorier om lemen, og  forskning .no har samlet mye bra informasjon.

Vi gjorde vår egen observasjon denne sommeren, nemlig at midt på dagen ble det helt stille. Mellom 14 og 17 var det nærmest lemenfritt på våre stier.  Biologene har nok sin forklaring, men vi fant opp et nytt ord: lemensiesta. Vi så dem for oss i de små hulene sine, hvilende ut etter morgenens hektiske matsanking. Samle krefter til kveldens vågefulle ferd.

Det var da det slo meg. Hvis lemen i sine korte, hektiske og farefulle liv kan ta seg tid til en daglig hvil, må vel det samme gjelde oss mennesker? Travle dager, høyt tempo og avansert multitasking gjelder mange av oss. Utnytte tiden, ikke gå glipp av noe. Men både kropp, sjel og tanke trenger pustepauser. Hvile er en viktig del av ethvert treningsprogram. Hodene våre trenger pause for å kunne tenke nytt. Er du sliten og småsyk, er en pust i bakken den beste medisin. Derfor sier jeg idag til meg selv og alle: hvil deg litt nå!

Read Full Post »

Den nære ondskapen

Noe av det voldsomme med terroren som rammet oss så hardt 22.juli er omfanget av ondskapen. Hvordan kan noen se forsvarsløs ungdom inn i øynene og drepe med kaldt blod?
Bomber og annen terror har det til felles at volden er anonym, selv der hvor terroren er rettet mot spesielle personer. Drapene på Utøya, derimot, kan ikke bare forklares med politiske og ekstreme synspunkter, det er ren ondskap utøvet fullstendig uten menneskelighet. Ikke uten grunn har ordet psykopat blitt brukt. De som overlevde de grusomme timene på øya vil trenge tid og hjelp til å bearbeide det de gjennomlevde. Deres skildringer, særlig fra de som har sett ansiktsutrykket eller øynene hans har gjort sterkt inntrykk på meg.

I dag vil jeg likevel skrive om noen som også har det vanskelig nå, de som har kjent på ondskapen i sin egen nærhet. For det finnes mennesker blant oss som opplever eller har opplevd daglig fysisk eller psykisk vold, og det finnes ondskap som rammer, om enn i det små. Gjennom handlingene 22. juli aktiviseres de vonde følelsene og traumene.

En del av veien videre må derfor også være å bekjempe den nære ondskapen. Svaret på terrorhandlingene kan ikke bare handle om politiske synspunkter og hvordan nettdebatter kan bli bedre.  Vi må også stå sammen mot den daglige ondskap som vi møter gjennom mobbing, omsorgssvikt,  overgrep og trakassering.

Kampen mot den daglige volden bekjempes med vennlighet og  omtanke. Aldri har vel verdien av en kampanje som Den ene vært mer tydelig. Man kan aldri bry seg for mye.

Men vi må også være tydelige: gjennomskue de som manipulerer og de som mobber; enten det er på skolen, arbeidsplassen eller hjemme. Stå opp og forsvare seg selv og andre mot fysisk og psykisk vold. På den måten forsvarer man også menneskeverdet.

Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: troen på livet vårt, menneskets verd. For all vår fremtids skyld, søk det og dyrk det, dø om du må – men øk det og styrk det! (Nordahl Grieg, Til Ungdommen)

Foto: Morten P. Røvik

Read Full Post »

De nære ting

Har ikke skrevet på bloggen min på en stund. Har rett og slett ikke klart å bestemme meg for hva jeg vil skrive om. De store miljøspørsmålene; klima og klodens fremtid? Miljøteknologi og eksempler på løsninger?

Etter 22. juli er det klart for meg. Jeg vil skrive om de nære ting. De sakene som ikke er Løsningen, men en del av den. Tiden etter 22. juli har vist oss betydningen av å bry seg om hverandre, stå sammen, stå opp for de verdiene vi tror på. Den daglige vennlighet og kjærligheten til de nære ting gir oss troen på fremtiden tilbake. Når alt kommer til alt er det dette som betyr noe; at jeg kan gjøre en forskjell der jeg er.

Read Full Post »