Lemensiesta; eller hva kan vi lære av lemen?

Har du vært på fjelltur i år, har du ikke kunnet unngått dem. På en lang dagstur i Telemark i sommer talte vi 38 levende og 7 døde. Mange har hatt nærkontakt med langt flere.  A-magasinet 36/11 har en interessant artikkel med teorier om lemen, og  forskning .no har samlet mye bra informasjon.

Vi gjorde vår egen observasjon denne sommeren, nemlig at midt på dagen ble det helt stille. Mellom 14 og 17 var det nærmest lemenfritt på våre stier.  Biologene har nok sin forklaring, men vi fant opp et nytt ord: lemensiesta. Vi så dem for oss i de små hulene sine, hvilende ut etter morgenens hektiske matsanking. Samle krefter til kveldens vågefulle ferd.

Det var da det slo meg. Hvis lemen i sine korte, hektiske og farefulle liv kan ta seg tid til en daglig hvil, må vel det samme gjelde oss mennesker? Travle dager, høyt tempo og avansert multitasking gjelder mange av oss. Utnytte tiden, ikke gå glipp av noe. Men både kropp, sjel og tanke trenger pustepauser. Hvile er en viktig del av ethvert treningsprogram. Hodene våre trenger pause for å kunne tenke nytt. Er du sliten og småsyk, er en pust i bakken den beste medisin. Derfor sier jeg idag til meg selv og alle: hvil deg litt nå!

Det er fint å telle

Jeg har alltid likt å telle. Når andre skulle bli doktor, brannmann og sykepleier skulle jeg bli matematiker. Tall er fint, det gir orden og oversikt.

Etter at jeg begynte å jobbe med miljøvern for bedrifter, lærte jeg meg fort uttrykket What gets measured, gets done. Den som måler, får oversikt over problemet. Og har man oversikt, kan man begynne jakten på løsninger.

Nå har det vært strandryddedag, en fin anledning til å telle.  Mange med meg har vært ute på stranda med søppelsekker for å rydde opp marin forsøpling, og et skjema i hånden til å registrere alt som ble funnet. Selv var jeg et sted langs indre Oslofjord hvor det som lå på stranden tydelig kom fra aktivitet på land. På min lille strandryddeaksjon fant jeg for eksempel :

• 190 plastbiter (av ulik type, ulik opprinnelse, et gjennomgående problem på mange strender)
• 123 Q-tips-pinner (stammer veldig sannsynlig fra renseanlegget i nærheten, dvs egentlig fra innbyggerne som kaster i toalettet i stedet for søpplebøtten)
• 17 fiskesnører (populær fiskeplass, noen som har “glemt” små rester av fiskesnører uten å tenke på fugler som setter seg fast)
• 10 taustumper (verdiløst for den som har kastet det, men et stort problem for fugl og sjødyr)
• 45 sigarettsneiper av ukjent merke (filteret har dessverre veldig lang levetid)

Mange steder i landet er det samlet inn hundrevis av sekker med avfall fra strender. Forhåpentligvis blir det mange tall av det som tilsammen gir oss bedre oversikt over hva som finnes,- og dermed kildene og ikke minst neste skritt; hva kan gjøres for å redusere tallene i neste omgang.

Miljø i valgkampen: Tenke lokalt, handle lokalt

Miljø har vel ikke akkurat dominert denne valgkampen. Jeg synes det er noe som ikke stemmer. Miljøspørsmål er viktig i alle kommuner, og det påvirker alles hverdag og fremtid. Så hvorfor ikke mer oppmerksomhet?

Slagordet “Tenke globalt, handle lokalt” oppsto etter Brundtlandkommisjonens rapport Vår felles framtid og Miljøkonferansen i Rio i 1992. På 90-tallet arbeidet nesten alle kommuner med sin Lokal agenda 21-plan, hvor nettopp de store globale spørsmålene skulle konkretiseres lokalt. I den siste 4-årsperioden har mange kommuner vedtatt lokale energi- og klimaplaner.  Man skulle tro at det var en rekke spørsmål fra disse planene som kunne stå i fokus i en lokal valgkamp. Mon tro om noe av utfordringen er å gjøre innholdet i disse planene tilgjengelig og konkret for alle innbyggerne i kommunen, ikke bare de som deltar i planprosessen. Få frem saker som skaper engasjement!

Kommunene sitter med nøkkelen til å finne nye miljøløsninger. Det er mange muligheter! På Landås i Bergen har de satt igang et lokalt prosjekt Bærekraftige liv , Trondheim bygger klimanøytral bydel på Brøset, i Oslo arbeides det på tvers av etater for å få fart på sykkelveiutbyggingen. Dette er bare noen eksempler blant mange. Framtidens byer  og Idébanken har samlet flere.

Jeg tror det er på tide å revidere slagordet og si “tenke lokalt – handle lokalt”. Det er summen av lokale tiltak som kan utgjøre løsningen på de miljøproblemene vi står overfor. Det handler for eksempel om å satse på kollektivtrafikk og sykkelveier mer enn bil, miljøkrav til utbyggere og skjerpede energikrav til alle offentlige bygg, arealplanlegging langs knutepunkt, opprettholde kildesortering som ivaretar ressursene i avfallet, unngå utbygging av verdifulle naturområder.

Når valget er over, er det oppfølgingen av de lokale tiltakene som er viktig. Veldig mye kan oppnås ved at miljøvurderinger inngår i alle beslutninger. Og jeg har klokkertro på at det vil gjøre kommunen til et bedre sted å bo og leve.  Godt valg!

Bare blåbær – om mangfold i naturen

Årets blåbærtur ga ikke det helt store resultatet.  Ikke blåbærår i år, tydeligvis. Desto mer plass ble det til en tilbakevendende undring. Hvorfor finnes det egentlig to ulike typer blåbær: både blå og svarte? De svarte står høyest i kurs her i gården, de er både best og kulest, absolutt mest attraktive å plukke! Men er de svarte og blå bærene faktisk to ulike arter? Skyldes ulik farge ulikt jordsmonn?

Slike spørsmål må jo ha svar. Og i sommer har det vært ekstra nødvendig å engasjere seg i de helt jordnære spørsmålene, når andre eksistensielle tema har banket på døren daglig.  Og svar finnes! Hos Biologforeningen fant jeg svar;

De svarte blåbærene (også kalt prestebær) mangler et matt “dogglag” (fettlag) som de blå blåbærene har. De svarte bærene har et eget latinsk navn Vaccinium myrtillus f. epruinosum.  Vil du vite enda mer om blåbær finner du det meste i den svenske floraen Linnaeus !

Denne lille blåbærstudien fikk meg til å tenke på det uendelige mangfoldet som finnes i naturen. I følge Artsdatabanken er det registrert 40.000 arter i Norge, mens det riktige tallet anslås til å være over 60.000. Det betyr at det er 20.000 arter som ikke engang er oppdaget ennå! Og sånn på slutten av en sommer blir man ikke overrasket over at insekter er den mest tallrike artsgruppen.

Den største trusselen mot naturens mangfold er at vi endrer vår arealbruk. En viktig nyvinning i så måte er den nye Naturmangfoldloven. Når natur er truet har myndigheten en plikt til å vurdere tiltak.

Miljøverndepartementet har også samlet gode historier som forteller noe om hvorfor ulike arter og naturtyper er så viktig å ta vare på. Men mye er vunnet ved at vi på neste tur stopper opp og undrer oss over store og små fenomener i naturen. Vår naturglede er også naturens beste beskyttelse !

En lyttende valgkamp

Valgkampen starter i dag de fleste steder. Fint at partiene kan stå sammen under åpningen, det understreker et felles anliggende vi har akkurat nå: mer demokrati, flere som engasjerer seg, høyere valgdetakelse.

Mitt ønske for denne valgkampen er ikke bare mer dempede debatter og mer vekt på å få frem fakta om hva de ulike partiene mener. Like viktig denne gang er en lyttende valgkamp, en valgkamp der mange kommer til orde om sitt lokalmiljø.

Dagene etter 22. juli viser et varmt folk, som bryr seg om hverandre og fellesskapet. Mange har også et engasjement for sitt nærmiljø, de (og vi) har tanker og ideer som det er verdt å lytte til og ta med videre. Når den kommunale hverdagen kommer og tiltak skal veies mot hverandre, priorteringer foretas, kan slike innspill i valgkampen være godt å ha med inn i beslutningsprosessene.

Flere enn meg har vært med på møter der folk skal si sin mening. Noen få er tydelige og vet hva de skal si og mene. Andre reiser seg aldri for å si sin mening – før etter at møtet er ferdig. I små grupper utenfor kommer meningene frem. Ofte gode meninger; men de blir ikke hørt der de skal.

I sommer har mange hatt sterke følelser, alle ble berørt selv om man ikke direkte ble rammet. Hvor fint vil det ikke være om en del av disse følelsene kan kanaliseres inn i et engasjement for nærmiljøet. Finne muligheter for at mange kan komme frem med det som står deres hjerte nært! Det ville være en stor seier for lokaldemokratiet.

Den nære ondskapen

Noe av det voldsomme med terroren som rammet oss så hardt 22.juli er omfanget av ondskapen. Hvordan kan noen se forsvarsløs ungdom inn i øynene og drepe med kaldt blod?
Bomber og annen terror har det til felles at volden er anonym, selv der hvor terroren er rettet mot spesielle personer. Drapene på Utøya, derimot, kan ikke bare forklares med politiske og ekstreme synspunkter, det er ren ondskap utøvet fullstendig uten menneskelighet. Ikke uten grunn har ordet psykopat blitt brukt. De som overlevde de grusomme timene på øya vil trenge tid og hjelp til å bearbeide det de gjennomlevde. Deres skildringer, særlig fra de som har sett ansiktsutrykket eller øynene hans har gjort sterkt inntrykk på meg.

I dag vil jeg likevel skrive om noen som også har det vanskelig nå, de som har kjent på ondskapen i sin egen nærhet. For det finnes mennesker blant oss som opplever eller har opplevd daglig fysisk eller psykisk vold, og det finnes ondskap som rammer, om enn i det små. Gjennom handlingene 22. juli aktiviseres de vonde følelsene og traumene.

En del av veien videre må derfor også være å bekjempe den nære ondskapen. Svaret på terrorhandlingene kan ikke bare handle om politiske synspunkter og hvordan nettdebatter kan bli bedre.  Vi må også stå sammen mot den daglige ondskap som vi møter gjennom mobbing, omsorgssvikt,  overgrep og trakassering.

Kampen mot den daglige volden bekjempes med vennlighet og  omtanke. Aldri har vel verdien av en kampanje som Den ene vært mer tydelig. Man kan aldri bry seg for mye.

Men vi må også være tydelige: gjennomskue de som manipulerer og de som mobber; enten det er på skolen, arbeidsplassen eller hjemme. Stå opp og forsvare seg selv og andre mot fysisk og psykisk vold. På den måten forsvarer man også menneskeverdet.

Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: troen på livet vårt, menneskets verd. For all vår fremtids skyld, søk det og dyrk det, dø om du må – men øk det og styrk det! (Nordahl Grieg, Til Ungdommen)

Foto: Morten P. Røvik

De nære ting

Har ikke skrevet på bloggen min på en stund. Har rett og slett ikke klart å bestemme meg for hva jeg vil skrive om. De store miljøspørsmålene; klima og klodens fremtid? Miljøteknologi og eksempler på løsninger?

Etter 22. juli er det klart for meg. Jeg vil skrive om de nære ting. De sakene som ikke er Løsningen, men en del av den. Tiden etter 22. juli har vist oss betydningen av å bry seg om hverandre, stå sammen, stå opp for de verdiene vi tror på. Den daglige vennlighet og kjærligheten til de nære ting gir oss troen på fremtiden tilbake. Når alt kommer til alt er det dette som betyr noe; at jeg kan gjøre en forskjell der jeg er.

Drama ved avfallsdunken

Disse medvirker i det virtuelle drama (de burde møtes i virkeligheten også):

Eldre dame; hjemmeboende, klar i hodet, dårlig til bens

Privat renovasjonsselskap; nylig vunnet anbud for innsamling av avfall i kommunen. Premiss: avfallsdunkene hentes ved veien. Tilbyr ikke ekstraservice å hente ved huset.

Kommunen, teknisk sektor; har overlatt saken til det interkommunale avfallsselskapet

Det interkommunale avfallsselskapet; har definert bestemmelsene og avgjort anbudet, men kjenner ikke den gamle damen

Hjemmehjelpen i kommunen; kjenner den gamle damen og prøver å hjelpe, men hvem skal betale?

Jeg: skal prøve å forklare damen hvordan dette henger sammen. En ganske umulig oppgave.

Fortsettelse følger?

Sanger for mørke kvelder

November trenger musikk for mørket. Det er igrunnen ganske godt å kjenne på melankolien og vemodet når høstmørket senker seg. Krype opp i sofaen, tenne stearinlysene og åpne Wimp på PC’en.

Hva passer vel bedre enn Odd Nordstoga som synger om “november”.  Hør den her !  Plata November inneholder en rekke perle-låter, og avsluttes med Det lova land. Til å få fred i sjelen av.

Elton John har kommet med ny plate sammen med Leon Russell i høst ; The Union. Musikk som går  sitt eget tempo og smyger seg inn i sjelen en mørk novemberkveld.  Bare hør Gone to Shiloh, her bidrar Neil Young også. Eller In The Hands Of Angels.

Den siste platen til Vamp er også inne på spillelisten i kveld. I Full Symfoni II med Kringkastingsorkesteret får frem både trampefoten og får en til å synge med fra sofakroken.

Eva Cassidy får avslutte kvelden med Over The Rainbow fra plata Songbird.Vakrere blir det ikke.

Skrive fritt – om monstermaster?

Interessant diskusjon som pågår for tiden. Hvor fritt står jeg til å mene og skrive det jeg vil? Journalistene har vært i søkelyset, hvor personlige meninger kan de ytre samtidig som de objektivt skal dekke en sak? Men dette gjelder etter min mening ikke bare journalister. Veldig mange , inkludert meg selv, har en jobb som innebærer at man ikke kan synse fritt om saker som indirekte berører det man driver med eller den bransjen man tilhører. Når blir det et demokratisk problem?

Ta kraftlinjen i Hardanger, for eksempel. (Poteten er ikke så brennhet lenger etter beslutningen om å utrede sjøkabel, så jeg tar sjansen.) Jeg sluttet meg til motstanderne den dagen Turistforeningen med flere la frem sin overbevisende utredning om at kraftlinjen var samfunnsøkonomisk ulønnsom, og begrepet monstermaster så dagens lys.

På den annen side har jeg respekt for norsk industri og deres argumentasjon og syntes det var for lettvint å utradere kraftkrevende industri fra skrivebordet. Derfor leste jeg med stor interesse da Jens Stoltenberg publiserte en sides  innlegg i Dagens Næringsliv tidligere i sommer. Og ble skikkelig skuffet. Innlegget virket rett og slett halvhjertet, en gjentakelse av (forsåvidt) gode argumenter om leveringssikkerhet for viktig strømforsyning til Bergen. Tok man ikke motstanden på alvor? Hvor var argumentene, kraften , engasjementet?

I helgen gikk 700 mennesker monstermarsj langs traseen. Revolusjonære side om side med næringslivstopper. jeg ser med spenning frem til fortsettelen på saken. Og hører  fortsatt med blant motstanderne.